Arbeidsskade og sykdom i arbeidslivet koster staten mange milliarder i året. Vi er generelt for dårlige til å forebygge og ta forholdsregler for hvordan vi kan unngå, eller i hvert fall redusere risikoen for å bli rammet av sykdom og skader på jobb. I noen tilfeller, for eksempel i influensasesongen, er dette så klart bortimot uunngåelig.
Smitte er en pest og en plage (bokstavelig talt), og vanlige sykdommer som omgangssyke og forkjølelse er vanlige nettopp fordi de er ekstremt smittsomme. Derfor må du la være å gå på jobb mens du er smittefarlig, selv om du føler deg “grei nok” i formen og tenker at du jo fint klarer å sitte på kontoret og trykke på PC-en. Det er nemlig mye bedre at du er hjemme en ekstra dag, enn at halve kontoret blir syke uka etter.
Unngå de vanligste belastningslidelsene og personskadene på arbeidsplassen
Korsryggsmerter er en ekstremt vanlig arbeidsskade som rammer mennesker i alle mulige slags jobber. Dette er ofte en belastningsskade som kan ramme de som sitter mye foran PC-en, men også folk som jobber mye med å stå relativt statisk, som butikkjobbing. Hvis du har et stående yrke, kan du prøve en avlastningsmatte som gir deg et mykere underlag å stå på. På kontoret kan du reise deg og går en liten runde en gang i halvtimen, eller prøve å endre sittestilling og høyde på pult eller stol.
Selvsagt finnes det arbeidsplasser som er mer utsatt for akutte arbeidsskader enn andre, for eksempel i mange industribedrifter der man jobber nær farlige maskiner eller tunge løft. Her vil bedriftens HMS-system og hvordan dette følges opp ha stor betydning for om man kan nå «nullvisjonen» om antall skader de fleste bedrifter har som mål. Gjennom å analysere grunnen til at skader eller tilløp til skader oppstår kan man forbedre HMS-arbeidet, og jobbe videre mot en fremtid med null personskader på arbeidsplassen. Les mer her.